Medieeierskap og pressestøtte

Vi har flere store, og viktige mediekonsern i Norge, men de tre største private mediekonsernene er Schibsted, Telenor og TV2 gruppen.

Schibsted, som er det største mediekonsernet i Norge, har røttene sine i avisbransjen. I de senere årene har de vokst seg utover både avismediet og landegrensene. Selskapet ble grunnlagt av Christian Schibsted i 1839. Dette mediekonsernet har nå 6800 ansatte i 30 land. Schibsteds’ strategi går ut på å bygge plattformer for fremtidig vekst innenfor ulike mediekanaler. Mediekonsernet eier nå fem av de ti største avisene i Norge: Aftenposten, VG, Bergenes Tidende, Stavangers Aftenblad og Fædrelandsvennen.
Schibsted eies blant annet av Blommenholm Industrier, som eies av Stiftelsen Tinius. De siste årene har annonseportaler på Internett seilt opp som et hovedansvarsområde for konsernet. Det startet blant annet med lanseringen av Finn.no. 

Telenor er også en av de største private mediekonsernene i Norge. Telenor er halvt statlig, og halvt privat. Staten eier altså 54 % av Telenor, mens Folketrygdfondet eier 5 % og Clearstream Banking SA eier bare 2 %. De andre eierne har bare små andeler, som Clearstream og Folketrygdfondet – og består i hovedsak av ulike investeringsfond.
Telenor eier blant annet Canal Digital, som er Norges største TV-distributør. I tillegg til dette eier Telenor også Riks-TV. Telenor kan, gjennom det de eier, tilby folk både Internett, telefon abonnement og diverse TV-pakker

TV2 Gruppen. Dette startet med én kanal i 1992. Denne kanalen skulle senere bli hovedgruppen for den kommende TV2 gruppen. TV2 Gruppen er Norges største kommersielle mediehus. Denne gruppen tilbyr tjenester via blant annet TV, tekst-TV, radio, Internett, Web-TV og andre ulike informasjonsskjermer.
I dag har TV2 mange forskjellige kanaler, blant annet har vi TV2 Livsstil, TV2 Humor, TV2 Zebra, TV2 Nyhetskanalen og så videre. Ved at TV2 har så mange forskjellige kanaler, når de ut til mange forskjellige målgrupper – og blir dermed en svært populær gruppe. Likevel er det hovedkanalen som er den mest populære blant alle de forskjellige kanalene. TV2 er per dags dato eid av Egmont (som er et dansk mediekonsern). 

Vi har flere viktige ordninger for mediemangfoldet i Norge, men et av de viktigste er pressestøtten. Dette er et statlig økonomisk tilskudd til visse aviser slik at ingen aviser ender opp med monopol. Det gis altså pressestøtte for å sikre at det finnes flere aviser i Norge enn de som lønner seg på markedet. Det er dumt om en lokalavis skal ha monopol, slik at de mindre avisene forsvinner. Dette er altså grunnen til at det blir gitt pressestøtte til avisene. Denne er som sagt svært viktig for de mindre lokalavisene, og kanskje til og med helt avgjørende for at avisen skal «klare seg». I direkte og indirekte pressestøtte mottar norske aviser ca. 2 milliarder kroner. I tillegg mottar NRK over 4 milliarder kroner i lisensavgift fra alle som har TV.
Pressestøtten er todelt: den direkte og indirekte pressestøtten. Det er den indirekte pressestøtten som er den aller viktigste. Denne støtten er noe alle utgivere av aviser har et godt nytte av. Denne gir fritak for merverdiavgift for omsetning av aviser som er trykt på papir.
Den direkte støtten er på ca. 300 millioner kroner per år. Dette er en støtte som i hovedsak går til små lokalaviser.

I tillegg til dette med pressestøtte har vi momsfritak. Moms er en avgift som skal betales til staten, ved salg av alle varer og tjenester som inngår i ledd i prosesser som gir en vare merverdi. Diverse varer, eller type varer, har det som kalles momsfritak. Dette betyr i hovedsak at man ikke trenger å betale denne avgiften til staten. Dette gjelder blant aviser. Vi har momsfritak for å styrke ytringsfriheten, og ønske om å støtte det norske språk.

Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening. Denne slår fast at redaktøren har ansvaret for avisens innhold. I tillegg til dette skal ikke eierne blande seg inn i avisenes daglige drift. 

Så har vi det som kalles eierskapsbegrensning. De fleste er enige om at mediemangfold er viktig for ytringsfriheten. Det finnes flere virkemidler som skal ivareta dette: medieeierskapsloven, redaktørplakaten og pressestøtten. Lov om eierskap i medier er laget for å sette en grense for hvor stor del av de norske mediene ett enkelt selskap kan eie. Loven skal sikre det vi har kalt de reelle ytringsmulighetene gjennom å legge til rette for et mangfold av medier.
 Dette står det om i medieeierskapsloven § 10. Den lyder som følger:

«Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge

a)

ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen, b) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede seertall for fjernsyn, c) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede lyttertallene for radio. d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c og 20 prosent eller mer i ett av de andre mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c. e)   og 20 prosent eller mer i et tredje av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c, eller f) når et foretak som kontrollerer 10 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c blir eier eller deleier i et foretak som inngår i en annen gruppering med kontroll over 10 prosent eller mer innenfor samme mediemarked (krysseierskap).», I følge https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-53 KILDER:  http://www.medienorge.uib.no/fakta https://no.wikipedia.org/wiki/Schibsted https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=39815 https://no.wikipedia.org/wiki/Pressest%C3%B8tte Mediemøter 2, Dag Asbjørnsen, Grunn Bjørnsen, Veslemøy Kjendsli, Trude Løvskar og Geir Totland.

Januar 2026

Internett har forandret seg mye siden det kom på 1980 tallet, og vi har heller ingen grunn til å tro at det skal stoppe her. På denne tiden var det ikke mye som kunne bli gjort på dette såkalte Internettet. Det har altså forandret seg fra å være noe ganske simpelt, til å bli noe mye mer avansert enn folk kunne se for seg. Per dags dato har vi alt fra nettaviser til klesbutikker på nett. Internett har gjort både hverdagen og kommunikasjonen enklere. Det er som sagt mye som har skjedd fra 1969 til 2016, og ting kommer til å fortsette og utvikle seg.

I 2026, tror jeg at man har muligheten til å koble seg opp på et Internett, altså Wi-Fi, uansett hvor man er. Om vi ser på hvordan dette er i dag, er det Wi-fi utrolig mange steder. De aller fleste har Wi-Fi i hjemmene sine, det blir vanligere og vanligere og ha det på restauranter og i butikker. Med denne utviklingen tror jeg at det vil være veldig lettvint og koble seg på et Wi-Fi, uansett hvor man er i 2026.

Om vi ser på hvordan sosiale medier har «tatt over», vil jeg tro at det har kommet utallige nye varianter av sosiale medier innen 10 år. Dette kan være alt fra nye «chatte-tjenester», bildetjenester og så videre. I dag er det jo Snapchat, Facebook, Instagram og Twitter som er det «store». Disse appene handler i hovedsak om kommunikasjon og bildedeling. Jeg mener derfor at dette kommer til å bli mye mer utberedt, og at det vil komme mange flere sånne typer apper. 

 Dette med 3D printing tror jeg også vil være en stor del av fremtidens Internett. I fremtiden tror jeg det vil være sånn at man kan printe ut både sko, klær og andre ting. På denne måten har du mulighet til å prøve sko eller klær før du kjøper det, på samme måten som du kan gjøre i en butikk. Men på denne måten vil man «slippe» å reise inn til byen for å prøve de fine skoene man har siklet så lenge etter. Dette betyr at hverdagen til folk vil bli enda enklere enn den allerede er i dag, men jeg tror også dette vil føre til at folk blir mer asosiale. I tillegg til denne 3D printingen, tror jeg det vil bli mer og mer vanlig med undervisning på nett. Det er selvfølgelig brukt i dag, men jeg tror det vil være enda mer utberedt om 10 år. I tillegg til dette tror jeg at skolebøker blir byttet ut med pensum og lærestoff på nettet.

Det er veldig mye utstyr og teknologi som allerede er avhengig av Internett, og jeg tror at om 10 år vil så å si alt være avhengig av Internett. Jeg tror at bilen på en eller annen måte vil være avhengig av Internett – sånn at du selv ikke trenger å kjøre bilen, men at den på en eller annen måte blir styrt av Internett. Jeg tror det samme vil gjelde kjøleskapet, kaffetrakteren og så videre.

I tillegg til dette sier de, i følge forskning.no, at et helt nytt Internettsystem er klart, og de mener at det kan være i bruk om 20 år. Dette fører til at vi får et raskere og «enklere» Internett. Det vil da bli slutt på IP-adresser, og det kommer til å være nok å opprette en infokanal mellom to maskiner.

Jeg tror at Internett kommer til å ta over, og utvikle seg utrolig mye frem i tid. Hverdagen kommer nok til å være mye enklere, og kommunikasjonen vil være enda enklere enn den er i dag. På en eller annen måte tror jeg at Internett vil styre det meste i livene våre, og at vi kommer til å være avhengige av å bruke Internett til stort sett alt.
Jeg tror også at den datamaskinen vi har i dag, vil bli erstattet. Det å reise i butikken vil bli erstattet av nettbutikker av alle slags slag, og jeg tror at de aller fleste fysiske butikker vil være erstattet av nettbutikker.
Det er vanskelig å skulle spå hvordan Internettet og teknologien er om 10 år, men en ting er sikkert, og det er at både teknologien og Internettet fortsetter å utvikle seg - og det i en rekordfart. 

Kilder:
https://snl.no/Internetts_historie
http://ndla.no/nb/node/118008
http://forskning.no/internett-mobiltelefon-data-informasjonsteknologi/2009/10/nytt-nett-om-20-ar

PR-strategi til Arbeiderpartiet

Sør-Fron Arbeiderparti sliter med å nå ut til ungdommen. Store deler av ungdommen i Sør-Fron føler ikke at de har blitt godt nok informert angående valget som skal foregå nå i høst. Mange vet ikke en gang hvilke saker som er viktige for partiet, og nå har Sør-Fron Arbeiderparti bedt om min hjelp. Jeg skal lage en PR-Strategi for å få dem opp og frem. Det problemet Arbeiderpartiet står ovenfor er som sagt å nå ut til ungdommen, og dette er et problem man blir nødt til å ta fatt i. For hva skal man gjøre dersom ungdommen ikke engasjerer seg fordi det er mangel på informasjon. Ungdommen er tross alt vår fremtid, og derfor er det ekstra viktig å nå ut til denne målgruppen.

Det første dere kan begynne med er å engasjere dere mere på sosiale medier, og i media generelt. Veldig mange ungdommer har med seg mobiltelefonen over alt, og det er nettopp på Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat de holder seg oppdatert. Derfor er det viktig at dere engasjerer dere mere «på nett». Med det mener jeg at det er lurt å lage en Facebook-gruppe, hvor dere skriver innlegg jevnlig sånn at dere lettere kan nå ut i aldersgruppen 18-25 år. I tillegg til denne Facebook-gruppen, kan det være en ide og også lage en Instagram og Twitter-konto hvor dere legger ut viktig informasjon, og formulerer dere på en måte som får ungdommen til å forstå informasjonen de blir gitt. Det er da lurt at personen som har hovedansvaret for disse kontoene er en ungdom/en ung voksen, for hvem kjenner vel ungdommen bedre enn en ungdom selv?

Et annet tiltak som er svært bra, er skoledebatt. Her får de som kan stemme enda et innblikk i hvilke saker som er viktige for akkurat deres parti og akkurat hvorfor de skal stemme på dere. På denne måten er det også mulig å påvirke de ungdommene som ikke kan stemme ennå, til å stemme på deres parti når de er gamle nok til å stemme. Still opp på skoledebatter i Oppland med en kandidat fra deres parti og få ungdommen engasjert! Etter skoledebatten er det også lurt å ha stående stand hvor elever fra videregående skole kan komme og stille spørsmål som de eventuelt må ha.

Sør-Fron Arbeiderparti sine viktigste saker er;
Kunnskap – Arbeiderpartiet mener at god kvalitet i skolen sikrer framtidens arbeid og verdiskapning.

Helse – At alle skal kunne leve friske liv og ha en aktiv og verdig alderdom.
Miljø og Klima – Trygge og gode samferdselsløsninger er viktig. Lokal innsats mot klimaproblemene.
Dette er tre veldig viktige punkt, og jeg tror det er nettopp viktig å satse på disse punktene og målene. Ikke lov ut for mye, og lov ikke ut ting dere ikke kan holde. Dette vinner dere ingenting på. Vær tilgjengelige for alle til enhver tid og svar direkte og godt på eventuelle spørsmål.

Lykke til!

Kilder:
Mediemøter 2

http://sor-fron.arbeiderparti.no/

Valg 2015

Sør-Fron kommune
14.September 2015 er valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget. I min kommune, Sør-Fron, er det fire forskjellige partier som stiller liste:
- Arbeiderpartiet
- Senterpartiet
- Bygdalista
- Høyre
 I Sør-Fron er det saker som gode omsorgstjenester til alle, skole og barnehage med kvalitet og innhold, bolyst og bostedbygging i hele kommunen, næringsutvikling og aktivt jord- og skogbruk, mobiltelefoni og breiband til alle hus og hytter og ny kommune midt i Gudbrandsdalen med Nord-Fron og Ringebu som er viktig. Spesielt viktig er kommunesammenslåingen. Det er Senterpartiet som har makta, og Ole Tvete Muriteigen er ordfører. Sør-Fron Senterparti er en politisk medlemsorganisasjon som aktivt vil prege samfunnsutviklingen med "god bygdepolitikk" gjennom sine representanter i kommunepolitikken.

Oppland fylke
I Oppland fylke er det forskjellige partier som stiller liste:
 Arbeiderpartiet
 - De Kristne
  - Demokratene i Norge
  - Fremskrittspartiet
  - Høyre
  - Kristelig Folkeparti
  - Kystpartiet
  - Miljøpartiet De Grønne
  - Pensjonistpartiet
  - Piratpartiet
  - Rødt
  - Senterpartiet
  - Sosialistisk Venstreparti
  - Venstre 
Det er Arbeiderpartiet som sitter med makten nå, med Gro Lundby som fylkesordfører. Viktige saker i Oppland fylke er saker som for eksempel kommunesammenslåing, rovdyrpolitikken, politi og legevakt, vegarbeid (utbygging av E6), skole, tannlege. Kommunesammenslåing og utbygging av E6 er noe som diskuteres nasjonalt, men som også spiller en sentral rolle for lokalsamfunnet. 

Media
Dølen er en politisk uavhengig avis som dekker kommuner som Sør-Fron, Nord-Fron og Ringebu. Dølen fokuserer på å skrive saker som omhandler Midtdalen, og kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Ringebu, men det blir også skrevet om saker som omhandler hele landet. Vi kan lese om politikere fra Oslo, samtidig som det er mye fokus på partiene i Midtdalen og saker som omhandler de tre kommunene Dølen omhandler. Det blir lagt mye fokus spesielt på kommunesammenslåingen.
Aftenposten er Norges største avis, Her blir politiske saker som omhandler hele landet, skrevet om.
Det blir skrevet om politikere som Bjørnar Moxnes, og mange andre politikere og saker som er viktige for hele landet.

Politisk TV-reklame
Selv om det har vært lov å skrive om politikk i avisene lenge, har det ikke alltid vært lov til å sende politisk reklame på TV. I 2009 åpnet den norske regjeringen for politisk reklame. Politisk reklame kan bare sendes på en kanal, og det er Frikanalen. Frikanalen er kanal der frivillige organisasjoner kan fremme budskapene sine.


- Ingrid R.


Kilder:
http://www.dolen.no/
http://www.aftenposten.no/
http://www.sor-fron.kommune.no/
http://www.oppland.no/
http://www.oppland.no/politikk/valg-2015/lister-ved-valget-2015/
http://ndla.no/nb/node/87939

Medieutvikling i ettermediene i Norge etter 1960

Norsk fjernsyn ble offisielt åpnet i 1960 med taler av både kongen og statsministeren.Da var det registrert rundt 20 000 lisensbetalere. I 1970 var sendetida økt til nærmere 40 timer i uka, mens det i 1960 hadde vært en time daglig. Dagsrevyen ble til å begynne med sendt tre ukedager, fra høsten 1962 fire.
 Da hadde det vært prøvesendinger i noen år allerede, blant annet med systematiske sendinger av nyhetsfilm under navnet Dagsrevyen. Ifølge Kringkastingsloven av 1933 hadde NRK enerett til å drive kringkasting av både lyd og levende bilder. Når virksomheten var i gang, gikk utviklingen raskt. I 1974 passerte antallet tv-lisenser en million, slik antallet radiolisenser først hadde gjort etter mer enn dobbelt så lang driftstid. Sammenliknet med mange andre land kom fjernsynet sent til Norge, men da det først var på plass, kunne man dra nytte av utviklingen som hadde foregått internasjonalt.
I 1960- og 1970-årene nådde fjernsynet ut til hele befolkningen med de samme programmene. Det var alt fra seriøse teaterstykker til Melodi Grand Prix. Etter mønster fra BBC i Storbritannia sto NRK for en public service bordcasting, det vil si en blanding av finkultur og populærkultur der folkeopplysning sto sentralt. Alle de andre mediene ble påvirket av fjernsynet, og en tendens var at tonen ble mer uformell.
Politiske temaer ble diskutert i fjernsynets debattprogrammer og i den daglige nyhetsdekningen. På denne måten ble den politiske offentligheten mer synlig.

 Radiovanene hadde endret seg allerede før fjernsynet kom. Med bilradioer og reiseradioer kunne man høre radio der man måtte ønske det, og gjerne mens man holdt på med andre ting. Radiolytting ble det vi kaller en sekundæraktivitet, noe man hører på mens man egentlig gjør noe annet. Men selv om radiolytterne endret atferd, hadde radioprogrammene til NRK fortsatt den litt høytidelige stilen fra den gang lytterne satt stille ved det store radiokabinett i stua. Populærmusikk og lettere poster var det lite av. Mange hørte derfor på utenlandske sendinger og særlig Radio Lux. De som bodde i grenseområdene til Sverige, kunne også at inn den svenske Melodiradioen, som ble etablert i 1961. Etter hvert kom det letter innslag også i norsk radio. «Reiseradioen» kom første gang på lufta sommeren 1963, og i 1965 fikk magasinet en permanent plass under navnet «Nitimen». Radioen lot fjernsynet få dominere om kvelden og la mer ressurser på tidspunkter der publikum ønsket å høre på radioen.

I mai 1985 kom stortingsmeldingen ”Om ny mediepolitikk”, der Kulturdepartementet gjør det klart at man tar sikte på å oppheve NRKs monopolstilling, og at det innen utløpet av forsøksperioden for nærkringkasting vil bli foreslått lovendringer som opphever monopolet. Til gjengjeld ble NRK lovet en friere stilling enn tidligere i administrative og økonomiske saker. NRK ble en egen stiftelse fra 1987.

NRK hadde forberedt seg på den nye konkurransen. Særlig ble det satset på Dagsrevyen som kanalens viktigste program. Den ble flyttet fram for å konkurrere med TV 2 tidligere på kvelden, og nyhetene ble finpusset med ny studiodesign og åpningsvignett. Senere ble fjernsynstilbudet utvidet med fjernsynskanalen NRK2. Omleggingen av radioen innebar en kanal i tillegg til P1 og P2. Et markedsanalyseinstitutt var med på å profilere de tre kanalene. Norgeskanalen P1 skulle rette seg mot det brede laget av radiolyttere og ha distriktssendingene, kulturkanalen P2 skulle nå de kulturinteresserte og ha et seriøst programtilbud, og P3 skulle rette seg mot ungdom og inneholde mye musikk. Lokalradioene fortsatte som før i konkurranse med fire riksdekkende kanaler, men de ble taperne i det nye mediemangfoldet.

Kilder:
 http://ndla.no/nb/node/75683?fag=52222

http://ndla.no/nb/node/76666?fag=52222

http://ndla.no/nb/node/76667?fag=52222
Boka

- Ingrid 

Den fjerde statsmakt

Stortinget, regjeringen og domstolene er tre formelle statsmakter eller maktorganer i demokratiet. I en uformell rolle som den fjerde statsmakt har vi mediene. Som den fjerde statsmakt har mediene i oppgave å kontrollere de tre andres statsmaktene, slik at de ikke misbruker den makten de er tildelt. Vi sier at mediene har et legitimert samfunnsoppdrag. Det betyr at det er akseptert, og til og med ønsket, at journalistene skal opptre kritisk til politikerne og hvordan de forvalter makten de har fått fra folk som har brukt stemmeretten sin. Vi sier også at mediene har en vaktbikkjefunksjon. I et demokrati skal alle samfunnsgrupper ha mulighet til å være synlige og delta på den offentlige arenaen. Barn og eldre er eksempler på samfunnsgrupper som bør sikres ekstra oppmerksomhet, fordi de ikke kommer like lett til ordet som andre. Som vaktbikkje og talerør kan mediene diskutere og kritisere forskjellige saker. For å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag må mediene være uavhengige og kritiske.

Medienes makt kommer til uttrykk på flere måter: en avis kan bestemme seg for å fokusere på forholdene i eldreomsorgen. Avisen lager da en reportasje om en gammel og syk mann som blir sendt til en leilighet med dårlige forhold. Samtidig skriver redaktøren om mangel på sykehjemsplasser. Hensikten er da å sette saken på den politiske dagsordenen. Reslutatet kan bli at politikerne vedtar å bygge et nytt sykehjem, og en slikt maktutøvelse kalles viljemakt.
Mediene har også definisjonsmakt. Mediene setter dagsorden for hva vi er opptatt av. De som eier mediebedrifter og distribusjonskanaler, har også makt. Distributørene bestemmer hvem som skal få tilgang til innhold på nettet som krever bredbåndtilgang. Slik makt kalles strukturmakt.

 Ved kildemakt blir informasjonen byttet mot oppmerksomhet. De mest brukte kildene i mediene er ofte del av eliten i samfunnet. Det er politikere og ledere, mennesker med sterk økonomi eller folk som er kjendiser fra idretts- og kulturlivet eller mediebransjen. Folk i politiet, i militæret og toppsjiktet i næringslivet er særlig mektige kilder. Ofte står kildene i en maktposisjon i forhold til journalisten fordi de sitter på informasjonen journalisten er interessert i.

Vi har også mange forskjellige mediebedrifter i Norge, og en av dem er TV-Norge. Kanalen begynte å sende 5. Desember 1988 og ble den første helnorske, reklamefinansierte fjernsynskanalen. Gründerne bak TVNorge var Ola Grønvold, Erik Rynning og Ola Steinsrud. Hallvard Flatland kom inn senere. Blant kanalens mest populære programmer de seneste årene, finner vi blant annet 71° nord, Alt for Norge og I kveld med YLVIS. TV-Norge eies nå av SBS Discovery. 

En annen mediebedrift er P4, som er en norsk kommersiell riksdekkende radiostasjon. Kanalen sender i det femte riksnettet, det såkalte FM5-nettet. Kanalen har sitt hovedkontor på Lillehammer, med regionskontorer i Oslo, Bergen, Kristiansand og Tromsø. P4 er heleid av Modern Times Group. Trygve Rønningen er redaktør og administrerende direktør.

Vi har også Aftenposten som er Norges største avis, etter VGs betydelige opplagsfall. Den er også den største norske abonnementsavis, og utkommer i Oslo. Aftenposten ble grunnlagt 14. Mai 1860 av Christian Schibsted. Aftenposten er hovedproduktet til Mediehuset Aftenposten, en del av Media Norge ASA der Schibsted er hovedeier. Aftenpostens nettutgave, aftenposten.no, har 745 000 daglige lesere, mens utgaven for mobiltelefoner har 232 000 daglige lesere. 

Kilder:
Mediemøter (Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland og Aaberge), kapittel 13, medienes makt. 

http://ndla.no/nb/node/78860?fag=52222
http://ndla.no/nb/node/79254?fag=52222

- Ingrid Rolstad

YouTubere

YouTube er verdens største nettsted for opplastning, visning og deling av videoklipp. YouTube ble grunnlagt 14. Februar 2005, hvor YouTube ble drevet av tre tidligere medarbeidere fra PayPal. I oktober 2006 ble YouTube oppkjøpt av Google, som nå driver stedet. 

Å være en «YouTuber» er en av Norges nyeste yrker.
En «YouTuber» er en blogger som ved hjelp av videoer som blir lagt ut, deles og kommenteres i et fellesskap på YouTube. YouTuberne henvender seg ofte direkte til mottaker ved å se inn i kamera og snakke. Youtubere blir ofte sammenlignet med skuespillere – forskjellen er at YouTuberne velger selv hva de vil lage. 

I Norge er det for tiden TVNorge som ligger på førsteplass på topplisten over norske YouTubere. TVNorge bruker YouTube for å markedsføre TV-kanalen sin, og på YouTube-kanalen sin legger de ut korte filmer for å reklamere for programmene som de sender på TV. En grunn til at TVNorge ligger på første plass over norske YouTubers kan være på grunn av Ylvis-brødrene.

På andreplass har vi World of Longplays, hvor filene i hovedsak består av spilling. Her filmer eier av kanalen at han spiller forskjellige dataspill og legger ut på YouTube-kanalen sin.
På tredjeplass har vi FRIKK  som legger ut morsomme videoer, hvor «pranks» er det mest brukte.
            Innholdet på de forskjellige brukerne i Norge varierer litt. Vi har alt fra musikkvideoer til videoer av biler. Men det som nok er mest populært i Norge, er å legge ut morsomme videoer (enten som de har laget selv, andre sine videoer som de har redigert eller om de har tatt videoer som allerede ligger ute på nettet). Man ser også at det er populært med både sangvideoer og spillevideoer også.
I verden er det PewDiePie som er mest populær. Han legger ut videoer av at han spiller forskjellige dataspill. Brukere som legger ut videoer av at de spiller er nok noe av det mest populære i verden. I tillegg til at vi ser veldig mange brukere som bruker YouTube til å legge ut sangvideoer for å bli oppdaget.

Det av vi med tiden har fått ny teknologi gjør at nye medier, som for eksempel YouTube gir oss muligheten til å holde oss oppdatert på en annen måte. Vi kan se videoer og klipp som også blir sendt på TV. Vi har også mulighet til å legge ut videoer selv, noe som er veldig populært blant barn og ungdom. Siden det ligger ute så mye forskjellig, er det mange som velger å se på videoer som ligger på YouTube i stedet for å se på TV. Alt vi kan se på TV har vi muligheten til å se på Internett. TV blir mer og mer bortprioritert, spesielt av ungdom – som heller ser på videoer på YouTube.
Med YouTube har vi også muligheten til å legge ut videoer som oss selv og bli oppdaget. Ett godt eksempel på dette er Pelle-K. Han er en norsk skuespiller og Heavy metal-vokalist fra Sandefjord.
I april 2014 hadde YouTube kanalen «pellekofficial» blitt den mest populære norsk-eide musikk-kanalen på internett, med over 180 000 abonnenter. Ifølge nettstedets videostatistikk er kanalen blant de raskest voksende musikk-kanalene på verdensbasis (statistikk fra januar 2014).

Når folk som for eksempel Pelle-K, velger å utvikle og lage medieinnhold selv uten å gå via de tradisjonelle mediekanalene fører til at TV blir mindre populært, som også kan føre til at folk i TV-bransjen kan risikere å miste jobben. Det skjer en endring i TV-vanene våre nå som vi har så mange andre muligheter.
Når flere og flere unge velger å bruke YouTube i stedet for å se på TV, blir det selvfølgelig færre seere på TV.  Det blir vanskeligere å få de som bruker mye tid på YouTube tilbake til å se på tradisjonell TV. Folk finner, sakte men sikkert ut, at YouTube lønner seg: TV-kokken DJ BBQ sier at YouTube er billigere og gir folk mye større frihet. Man kommuniserer direkte med sitt publikum, og man slipper den strenge sensuren. Publikummet på YouTube er mer åpne for nye ideer og mindre fordomsfulle enn de tradisjonelle kringkasterne, forteller han. 

- Ingrid Rolstad