Norsk fjernsyn ble offisielt åpnet i 1960 med taler av både kongen og statsministeren.Da var det registrert
rundt 20 000 lisensbetalere. I 1970 var sendetida økt til nærmere 40 timer
i uka, mens det i 1960 hadde vært en time daglig. Dagsrevyen ble til å begynne
med sendt tre ukedager, fra høsten 1962 fire.
Da hadde det vært prøvesendinger i noen år allerede, blant annet med systematiske sendinger av nyhetsfilm under navnet Dagsrevyen. Ifølge Kringkastingsloven av 1933 hadde NRK enerett til å drive kringkasting av både lyd og levende bilder. Når virksomheten var i gang, gikk utviklingen raskt. I 1974 passerte antallet tv-lisenser en million, slik antallet radiolisenser først hadde gjort etter mer enn dobbelt så lang driftstid. Sammenliknet med mange andre land kom fjernsynet sent til Norge, men da det først var på plass, kunne man dra nytte av utviklingen som hadde foregått internasjonalt.
I 1960- og 1970-årene nådde fjernsynet ut til hele befolkningen med de samme programmene. Det var alt fra seriøse teaterstykker til Melodi Grand Prix. Etter mønster fra BBC i Storbritannia sto NRK for en public service bordcasting, det vil si en blanding av finkultur og populærkultur der folkeopplysning sto sentralt. Alle de andre mediene ble påvirket av fjernsynet, og en tendens var at tonen ble mer uformell.
Politiske temaer ble diskutert i fjernsynets debattprogrammer og i den daglige nyhetsdekningen. På denne måten ble den politiske offentligheten mer synlig.
Da hadde det vært prøvesendinger i noen år allerede, blant annet med systematiske sendinger av nyhetsfilm under navnet Dagsrevyen. Ifølge Kringkastingsloven av 1933 hadde NRK enerett til å drive kringkasting av både lyd og levende bilder. Når virksomheten var i gang, gikk utviklingen raskt. I 1974 passerte antallet tv-lisenser en million, slik antallet radiolisenser først hadde gjort etter mer enn dobbelt så lang driftstid. Sammenliknet med mange andre land kom fjernsynet sent til Norge, men da det først var på plass, kunne man dra nytte av utviklingen som hadde foregått internasjonalt.
I 1960- og 1970-årene nådde fjernsynet ut til hele befolkningen med de samme programmene. Det var alt fra seriøse teaterstykker til Melodi Grand Prix. Etter mønster fra BBC i Storbritannia sto NRK for en public service bordcasting, det vil si en blanding av finkultur og populærkultur der folkeopplysning sto sentralt. Alle de andre mediene ble påvirket av fjernsynet, og en tendens var at tonen ble mer uformell.
Politiske temaer ble diskutert i fjernsynets debattprogrammer og i den daglige nyhetsdekningen. På denne måten ble den politiske offentligheten mer synlig.
Radiovanene hadde
endret seg allerede før fjernsynet kom. Med bilradioer og reiseradioer kunne
man høre radio der man måtte ønske det, og gjerne mens man holdt på med andre
ting. Radiolytting ble det vi kaller en sekundæraktivitet,
noe man hører på mens man egentlig gjør noe annet. Men selv om radiolytterne
endret atferd, hadde radioprogrammene til NRK fortsatt den litt høytidelige
stilen fra den gang lytterne satt stille ved det store radiokabinett i stua.
Populærmusikk og lettere poster var det lite av. Mange hørte derfor på
utenlandske sendinger og særlig Radio Lux. De som bodde i grenseområdene til
Sverige, kunne også at inn den svenske Melodiradioen, som ble etablert i 1961.
Etter hvert kom det letter innslag også i norsk radio. «Reiseradioen» kom
første gang på lufta sommeren 1963, og i 1965 fikk magasinet en permanent plass
under navnet «Nitimen». Radioen lot fjernsynet få dominere om kvelden og la mer
ressurser på tidspunkter der publikum ønsket å høre på radioen.
I mai 1985 kom stortingsmeldingen ”Om ny mediepolitikk”, der Kulturdepartementet gjør det klart at man tar sikte på å oppheve NRKs monopolstilling, og at det innen utløpet av forsøksperioden for nærkringkasting vil bli foreslått lovendringer som opphever monopolet. Til gjengjeld ble NRK lovet en friere stilling enn tidligere i administrative og økonomiske saker. NRK ble en egen stiftelse fra 1987.
NRK hadde forberedt seg på den nye
konkurransen. Særlig ble det satset på Dagsrevyen som kanalens viktigste
program. Den ble flyttet fram for å konkurrere med TV 2 tidligere på kvelden,
og nyhetene ble finpusset med ny studiodesign og åpningsvignett. Senere ble
fjernsynstilbudet utvidet med fjernsynskanalen NRK2. Omleggingen av radioen
innebar en kanal i tillegg til P1 og P2. Et markedsanalyseinstitutt var med på
å profilere de tre kanalene. Norgeskanalen P1 skulle rette seg mot det brede
laget av radiolyttere og ha distriktssendingene, kulturkanalen P2 skulle nå de
kulturinteresserte og ha et seriøst programtilbud, og P3 skulle rette seg mot
ungdom og inneholde mye musikk. Lokalradioene fortsatte som før i konkurranse
med fire riksdekkende kanaler, men de ble taperne i det nye mediemangfoldet.
