Medieeierskap og pressestøtte

Vi har flere store, og viktige mediekonsern i Norge, men de tre største private mediekonsernene er Schibsted, Telenor og TV2 gruppen.

Schibsted, som er det største mediekonsernet i Norge, har røttene sine i avisbransjen. I de senere årene har de vokst seg utover både avismediet og landegrensene. Selskapet ble grunnlagt av Christian Schibsted i 1839. Dette mediekonsernet har nå 6800 ansatte i 30 land. Schibsteds’ strategi går ut på å bygge plattformer for fremtidig vekst innenfor ulike mediekanaler. Mediekonsernet eier nå fem av de ti største avisene i Norge: Aftenposten, VG, Bergenes Tidende, Stavangers Aftenblad og Fædrelandsvennen.
Schibsted eies blant annet av Blommenholm Industrier, som eies av Stiftelsen Tinius. De siste årene har annonseportaler på Internett seilt opp som et hovedansvarsområde for konsernet. Det startet blant annet med lanseringen av Finn.no. 

Telenor er også en av de største private mediekonsernene i Norge. Telenor er halvt statlig, og halvt privat. Staten eier altså 54 % av Telenor, mens Folketrygdfondet eier 5 % og Clearstream Banking SA eier bare 2 %. De andre eierne har bare små andeler, som Clearstream og Folketrygdfondet – og består i hovedsak av ulike investeringsfond.
Telenor eier blant annet Canal Digital, som er Norges største TV-distributør. I tillegg til dette eier Telenor også Riks-TV. Telenor kan, gjennom det de eier, tilby folk både Internett, telefon abonnement og diverse TV-pakker

TV2 Gruppen. Dette startet med én kanal i 1992. Denne kanalen skulle senere bli hovedgruppen for den kommende TV2 gruppen. TV2 Gruppen er Norges største kommersielle mediehus. Denne gruppen tilbyr tjenester via blant annet TV, tekst-TV, radio, Internett, Web-TV og andre ulike informasjonsskjermer.
I dag har TV2 mange forskjellige kanaler, blant annet har vi TV2 Livsstil, TV2 Humor, TV2 Zebra, TV2 Nyhetskanalen og så videre. Ved at TV2 har så mange forskjellige kanaler, når de ut til mange forskjellige målgrupper – og blir dermed en svært populær gruppe. Likevel er det hovedkanalen som er den mest populære blant alle de forskjellige kanalene. TV2 er per dags dato eid av Egmont (som er et dansk mediekonsern). 

Vi har flere viktige ordninger for mediemangfoldet i Norge, men et av de viktigste er pressestøtten. Dette er et statlig økonomisk tilskudd til visse aviser slik at ingen aviser ender opp med monopol. Det gis altså pressestøtte for å sikre at det finnes flere aviser i Norge enn de som lønner seg på markedet. Det er dumt om en lokalavis skal ha monopol, slik at de mindre avisene forsvinner. Dette er altså grunnen til at det blir gitt pressestøtte til avisene. Denne er som sagt svært viktig for de mindre lokalavisene, og kanskje til og med helt avgjørende for at avisen skal «klare seg». I direkte og indirekte pressestøtte mottar norske aviser ca. 2 milliarder kroner. I tillegg mottar NRK over 4 milliarder kroner i lisensavgift fra alle som har TV.
Pressestøtten er todelt: den direkte og indirekte pressestøtten. Det er den indirekte pressestøtten som er den aller viktigste. Denne støtten er noe alle utgivere av aviser har et godt nytte av. Denne gir fritak for merverdiavgift for omsetning av aviser som er trykt på papir.
Den direkte støtten er på ca. 300 millioner kroner per år. Dette er en støtte som i hovedsak går til små lokalaviser.

I tillegg til dette med pressestøtte har vi momsfritak. Moms er en avgift som skal betales til staten, ved salg av alle varer og tjenester som inngår i ledd i prosesser som gir en vare merverdi. Diverse varer, eller type varer, har det som kalles momsfritak. Dette betyr i hovedsak at man ikke trenger å betale denne avgiften til staten. Dette gjelder blant aviser. Vi har momsfritak for å styrke ytringsfriheten, og ønske om å støtte det norske språk.

Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening. Denne slår fast at redaktøren har ansvaret for avisens innhold. I tillegg til dette skal ikke eierne blande seg inn i avisenes daglige drift. 

Så har vi det som kalles eierskapsbegrensning. De fleste er enige om at mediemangfold er viktig for ytringsfriheten. Det finnes flere virkemidler som skal ivareta dette: medieeierskapsloven, redaktørplakaten og pressestøtten. Lov om eierskap i medier er laget for å sette en grense for hvor stor del av de norske mediene ett enkelt selskap kan eie. Loven skal sikre det vi har kalt de reelle ytringsmulighetene gjennom å legge til rette for et mangfold av medier.
 Dette står det om i medieeierskapsloven § 10. Den lyder som følger:

«Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge

a)

ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen, b) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede seertall for fjernsyn, c) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede lyttertallene for radio. d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c og 20 prosent eller mer i ett av de andre mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c. e)   og 20 prosent eller mer i et tredje av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c, eller f) når et foretak som kontrollerer 10 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c blir eier eller deleier i et foretak som inngår i en annen gruppering med kontroll over 10 prosent eller mer innenfor samme mediemarked (krysseierskap).», I følge https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-53 KILDER:  http://www.medienorge.uib.no/fakta https://no.wikipedia.org/wiki/Schibsted https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=39815 https://no.wikipedia.org/wiki/Pressest%C3%B8tte Mediemøter 2, Dag Asbjørnsen, Grunn Bjørnsen, Veslemøy Kjendsli, Trude Løvskar og Geir Totland.