Vi fikk i oppgave å lage to reklamer for Sødorp gjestgiveri, som selger havregrøt til hvem enn som måtte ønske en god frokost. Vi skulle bruke to forskjellige dramatiseringsformer: Her er resultatet mitt:
I reklame er det helt vesentlig å vekke oppmerksomhet og skape interesse for det budskapet som den formidler. I motsatt fall får reklamen ingen kontakt med målgruppen, og reklamebudsjettet er bortkastet. Det er flere måter å skaffe seg denne oppmerksomheten på. Noen bransjeutøvere har sett nærmere på ulike måter å presentere et reklamebuskap på og funnet at en rent prinsipielt kan en snakke om 12 ulike former for dramatisering:
1. Produktet i hovedrollen Dette er den enkle og ukompliserte løsningen. En forteller om produktfordelen med rene ord og viser produktet slik det er. Dette kalles ofte for en "A1-løsning". Produktet har høy interesse i sin målgruppe, er spennende å se på eller presenteres til en latterlig lav pris, er det antakelig en fornuftig løsning.
2. Produktet i brukHer kan det dreie seg om hvordan produktet monteres, eller hvordan det brukes. Løsningen er en demonstrasjon. Denne dramatiseringsformen blir ofte brukt ved for eksempel tilberedning av matvarer og nytelse av en drikk. Poenget er at det interessante ved produktet kommer fram ved en demonstrasjon
3. Problemet
Her viser man problemet produktet er tenkt å løse. Jobber du for Swic-skismøring, er det kanskje et realt kladdeføre som ligger til grunn for dramatiseringen. Er tilbudet en ny måte å spare penger på får du kanskje oppmerksomhet ved å vise hvordan det er å være pengelens.
4. Problem og løsning
Den klassiske "før og nå".
5. Resultatet
Lager du en annonse for havregrøt, får du nok flere lesere ved å presentere den ferdige retten enn om du viste bilde av havre. Om resultatet er det mest spennende ved tilbudet, er dette måten å formidle det på.
6. Sammenligning
Av og til kan en få vist klare fordeler ved å sammenligne produkter eller tjenester med konkurrentenes. Det er et besnærende klart og effektivt regigrep, men her gjelder det å trå varsomt. Etter loven er kravet til dokumentasjon strengt, og den man konkurrerer mot, vil sikkert prøve å slå tilbake.
7. Opprinnelse eller råvarer
Mange føler seg tryggere på mat dyrket i Norge enn mat dyrket på kontinentet. Andre kan se på det som en fordel at kjolen er fra Paris. Da er det mest interessant å fremheve nettopp hvor produktet kommer fra, eller hva det er laget av.
8. Testimonium
Testimonium står her for vitnesbyrd eller anbefaling, og det virker ofte overbevisende om vi får en anerkjent ekspert til å gå god for våre produkter. Vi ser ofte slike anbefalinger om kjendiser. Men når det er tilfellet, bør det være en god regel om at vedkommende også ved hva han eller hun snakker om.
9. Den aksepterte overdrivelse
Lyver du så det monner, blir det regnet som god underholdning. Folk aksepterer den grove overdrivelsen og oppfatter den som en morsomhet: "Melange, verdens beste margarin. Smør tykt på du også!"
10. Den informative utviklingen
Dette er gjerne en informativ og omfattende historie som er rik på forklaringer og detaljer, eller en visuell løsning som signaliserer grundighet, saklighet og stor villighet til å brette ut samtlige sider av en sak i form av piler, diagrammer, tabeller og detaljbilder.
11. Anologi
Dramatiseringsformen består i å låne positive trekk fra noe utenfor selve produktet "hvit som snø, som en gepard eller myk som fløyel."
12. Aktualitet
Å utnytte nyheter av ymse slag er en velkjent dramatiseringsform. Vi mennesker er på en evig jakt etter noe nytt. Ellers er det ganske vanlig med reklame som lanserer enhver liten produktforbedring som noe radikalt nytt. Men det bidrar antakelig bare til å slite ut begrepet nyhet, og trolig blar leserne raskt videre på leting etter noe mer spennende.
-Ingrid Rolstad
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar