Ytringsfriheten er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de
mener, og det de ønsker å si noe om.
En viss ytringsfrihet er nødvendig for at mennesker skal kunne leve sammen, og
ligger til grunn for mellommenneskelig kommunikasjon og interaksjon. Vernet av
ytringsfriheten er særlig begrunnet i tre hensyn:
1. Den er nødvendig for menneskets søken etter sannhet.
2. Den ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihet.
3. Den er en forutsetning for demokrati.
Selv om ytringsfriheten er grunnleggende, er den ikke absolutt. Noen praktisk viktige, lovfestede unntak fra ytringsfriheten er forbudene mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, vedvarende trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.
Blasfemi og krenkelser av religion er forbudt. Forbudet er imidlertid i Norge ikke håndhevet på svært lenge, og Stortinget har derfor bestemt at blasfemiforbudet skal fjernes fra straffeloven. En av grunnene til dette er at religion verken kan eller bør vernes mot krenkelser; det kan bare individer og grupper. En annen er at blasfemiske ytringer kan målbære viktig samfunnskritikk, og derfor bør vernes av ytringsfriheten. Mohammedkarikaturene er et eksempel på dette. Oppfordringer til vold og ulovligheter er ikke vernet av ytringsfriheten.
Grunnloven § 100
1. Den er nødvendig for menneskets søken etter sannhet.
2. Den ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihet.
3. Den er en forutsetning for demokrati.
Selv om ytringsfriheten er grunnleggende, er den ikke absolutt. Noen praktisk viktige, lovfestede unntak fra ytringsfriheten er forbudene mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, vedvarende trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.
Blasfemi og krenkelser av religion er forbudt. Forbudet er imidlertid i Norge ikke håndhevet på svært lenge, og Stortinget har derfor bestemt at blasfemiforbudet skal fjernes fra straffeloven. En av grunnene til dette er at religion verken kan eller bør vernes mot krenkelser; det kan bare individer og grupper. En annen er at blasfemiske ytringer kan målbære viktig samfunnskritikk, og derfor bør vernes av ytringsfriheten. Mohammedkarikaturene er et eksempel på dette. Oppfordringer til vold og ulovligheter er ikke vernet av ytringsfriheten.
Grunnloven § 100
Charlie Hebdo
Charlie Hebdo er et fransk satiremagasin som ble grunnlagt i 1992. Det ble utsatt for en brannstiftelse i 2011 og et dødelig attentat i 2015.
2. november 2011 ble redaksjonens lokaler i Paris utsatt for et bombeangrep og hjemmesiden ble hacket av personer som erstattet innholdet med et muslimsk budskap. Det er antatt at angrepet henger sammen med at tidsskriftet dagen før hadde annonsert et nytt nummer med en karikatur av profeten Muhammed på forsiden
Den 7. januar 2015 rundt klokken 11.30 tiltvang to bevæpnede menn seg adgang til magasinets redaksjonslokaler og åpnet ild med kalasjnikovgeværer mens de ifølge mediareferater ropte islamistiske slagord. Tolv mennesker ble drept, deriblant to politimenn, sjefredaktør Stéphane Charbonnier og tegnerne Cabu, Wolinski og Tignous. Elleve ble skadet, derav fire alvorlig Det var dermed det mest dødbringende terroranslag på fransk jord siden 1961, da en bombeeksplosjon på hurtigtoget mellom Strasbourg og Paris drepte 28 mennesker.
I magasinet er fokuset på vitsetegninger, journalistiske artikler, polemikk og vitser. Ved siden av sin satiriske virksomhet har redaksjonen også bedrevet undersøkende journalistikk om religiøse sekter, islamisme, det politiske liv og kulturlivet. Magasinet holder ifølge eget utsagn en venstrepolitisk profil.
Charlie Hebdo er et fransk satiremagasin som ble grunnlagt i 1992. Det ble utsatt for en brannstiftelse i 2011 og et dødelig attentat i 2015.
2. november 2011 ble redaksjonens lokaler i Paris utsatt for et bombeangrep og hjemmesiden ble hacket av personer som erstattet innholdet med et muslimsk budskap. Det er antatt at angrepet henger sammen med at tidsskriftet dagen før hadde annonsert et nytt nummer med en karikatur av profeten Muhammed på forsiden
Den 7. januar 2015 rundt klokken 11.30 tiltvang to bevæpnede menn seg adgang til magasinets redaksjonslokaler og åpnet ild med kalasjnikovgeværer mens de ifølge mediareferater ropte islamistiske slagord. Tolv mennesker ble drept, deriblant to politimenn, sjefredaktør Stéphane Charbonnier og tegnerne Cabu, Wolinski og Tignous. Elleve ble skadet, derav fire alvorlig Det var dermed det mest dødbringende terroranslag på fransk jord siden 1961, da en bombeeksplosjon på hurtigtoget mellom Strasbourg og Paris drepte 28 mennesker.
I magasinet er fokuset på vitsetegninger, journalistiske artikler, polemikk og vitser. Ved siden av sin satiriske virksomhet har redaksjonen også bedrevet undersøkende journalistikk om religiøse sekter, islamisme, det politiske liv og kulturlivet. Magasinet holder ifølge eget utsagn en venstrepolitisk profil.
Dersom jeg var redaktør av Charlie Hebdo hadde jeg ikke trykt karikaturer av Muhammed. Grunnen til at jeg ikke ville gjort det var fordi jeg hadde ikke ønsket
å «fornærme» noen religion eller lignende. Det handler om å respektere
religioner.
Jeg
har spurt tre personer spørsmål om Charlie Hebdo og om de synes om å trykke
tegninger av Muhammed? Svarene jeg fikk var som følger:
Person 1:
«Charlie Hebdo er et fransk magasin. Det andre har jeg litt delte meninger om. For på en måte så har vi ytringsfrihet, så det burde være greit sånn. Men på andre siden så vet vi jo at det blir å trakke på muslimene og at det er krenkende ovenfor deres religion. Og siden dette har skjedd så mange episoder hvor det blir terrorangrep synes jeg det er unødvendig når vi vet hva konsekvensene kan bli».
Person 2:
«Charlie Hebdo er et fransk magasin som blir trykt opp en gang i uka, som driver med satire.
Om det er riktig å trykke tegninger av Muhammed: både ja og nei. Jeg mener det er riktig om det blir tegnet på en respektabel måte, men å tegne den Islamske Guden som for eksempel en gris blir for dumt».
Person 3:
«Jeg vet ikke hva det er. Jeg synes det er greit å formidle sin egen mening og at folk burde ikke ta det som diskriminering».
- Ingrid
Person 1:
«Charlie Hebdo er et fransk magasin. Det andre har jeg litt delte meninger om. For på en måte så har vi ytringsfrihet, så det burde være greit sånn. Men på andre siden så vet vi jo at det blir å trakke på muslimene og at det er krenkende ovenfor deres religion. Og siden dette har skjedd så mange episoder hvor det blir terrorangrep synes jeg det er unødvendig når vi vet hva konsekvensene kan bli».
Person 2:
«Charlie Hebdo er et fransk magasin som blir trykt opp en gang i uka, som driver med satire.
Om det er riktig å trykke tegninger av Muhammed: både ja og nei. Jeg mener det er riktig om det blir tegnet på en respektabel måte, men å tegne den Islamske Guden som for eksempel en gris blir for dumt».
Person 3:
«Jeg vet ikke hva det er. Jeg synes det er greit å formidle sin egen mening og at folk burde ikke ta det som diskriminering».
- Ingrid
