Reklame og etikk - regelverket

De som jobber i reklamebransjen, er i likhet med folk i andre yrker forpliktet til å forholde seg til gjeldene lover og regler. Slik journalister kjenner innholdet i "Vær-Varsom" plakaten, forventes det at reklameskaperne har kunnskap om følger lover og regler som berører reklame. Regelverket utgjør de yrkesetiske rammene man må forholde seg til. 

Markedsføringsloven:
Markedsføringsloven følges opp av Forbrukerombudet. Hensikten med loven er at forbrukerne skal vernes mot uheldige utslag av reklame, og at det er en sunn konkurranse mellom dem som reklamerer for varer og tjenester. Det er Forbrukerombudets jobb å behandle klager fra forbrukerne eller å uttale seg i mediene på eget initiativ. Hvis Forbrukerområdet finner et eksempel på at en reklame er i strid mot markedsføringsloven, oppfordrer ombudet produsenten til å trekke tilbake eller endre reklamen.
Blir ikke dette fulgt opp, kan Forbrukerombudet forby reklamen.  Loven forbyr blant annet kjønnsdiskriminerende reklame og urimelig handelspraksis. For markedsføring rettet mot barn kreves det særlig aktsomhet. Det er også forbudt å opptre i strid mot god forretningsskikk eller å etterlikne andres produkter på en urimelig måte.

Alkoholloven:
I Norge spiller alkoholloven en viktig rolle i helsemyndighetenes forsøk å motvirke skadevirkningene som alkoholkonsum kan føre med seg. Alkoholloven omhandler aldersbestemmelser for kjøp, størrelse på kvoter man kan ta med seg fra utlandet, og bestemmer om skjenkebevillinger. Det er også forbudt å reklamere for drikkevarer som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol.Loven forutsetter at lettøl ikke markedsføres med samme merke eller kjennetegn som drikk med større alkoholholdighet. Alkoholholdig drikk kan heller ikke nevnes eller avbildes i reklame for andre varer og tjenester, som i reklame for sko, klær etc.

Tobakkskadeloven:

Tobakkskadeloven sier at alle former for reklame for tobakksvarer er forbudt. Det er også forbudt og vise røyking eller snusbruk i reklame for andre produkter, Unntak fra reglen er at kiosker i Norge kan selge utenlandske magasiner som inneholder tobakksreklame. Turistferjer som går til og fra norske havner, kan reklamere for tobakksproduktene som selges om bord. Alle tobakksvarer skal også være merket med tekst som forteller om helseskadene ved bruk av tobakk. 

Kringkastingsloven:
Kringkastingsloven er en lov som regulerer kringkastingen (utsendelse av tale, musikk og lignende via elektroniske kommunikasjonsnett, ment eller egnes til å ses eller høres direkte av allmennheten)
Fjernsynsreklame er regulert av lov om kringkasting og forskrift om kringkasting. I kringkastingsloven forbys reklame rettet mot barn. Kringkastingsloven inneholder også bestemmelser om hvor mye reklame som kan vises, og hvordan de kommersielle norske tv-programmene kan sette opp reklameblokkene i forhold til programmene.

Kilder:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Markedsf%C3%B8ringsloven
- http://no.wikipedia.org/wiki/Kringkastingsloven
- MedieMøter 1. 

Foto:

- Fotograf: Tore Kristiansen
- http://www.digitaltmuseum.no/
- http://www.sunnhetsbladet.no/
- http://www.aftenposten.no/

- Ingrid Rolstad

Sødorp gjestgiveri - havregrøt

Vi fikk i oppgave å lage to reklamer for Sødorp gjestgiveri, som selger havregrøt til hvem enn som måtte ønske en god frokost. Vi skulle bruke to forskjellige dramatiseringsformer: Her er resultatet mitt:

I reklame er det helt vesentlig å vekke oppmerksomhet og skape interesse for det budskapet som den formidler. I motsatt fall får reklamen ingen kontakt med målgruppen, og reklamebudsjettet er bortkastet. Det er flere måter å skaffe seg denne oppmerksomheten på. Noen bransjeutøvere har sett nærmere på ulike måter å presentere et reklamebuskap på og funnet at en rent prinsipielt kan en snakke om 12 ulike former for dramatisering:

1. Produktet i hovedrollen Dette er den enkle og ukompliserte løsningen. En forteller om produktfordelen med rene ord og viser produktet slik det er. Dette kalles ofte for en "A1-løsning". Produktet har høy interesse i sin målgruppe, er spennende å se på eller presenteres til en latterlig lav pris, er det antakelig en fornuftig løsning.

2. Produktet i brukHer kan det dreie seg om hvordan produktet monteres, eller hvordan det brukes. Løsningen er en demonstrasjon. Denne dramatiseringsformen blir ofte brukt ved for eksempel tilberedning av matvarer og nytelse av en drikk. Poenget er at det interessante ved produktet kommer fram ved en demonstrasjon

3. Problemet
Her viser man problemet produktet er tenkt å løse. Jobber du for Swic-skismøring, er det kanskje et realt kladdeføre som ligger til grunn for dramatiseringen. Er tilbudet en ny måte å spare penger på får du kanskje oppmerksomhet ved å vise hvordan det er å være pengelens.

4. Problem og løsning
Den klassiske "før og nå".

5.  Resultatet
Lager du en annonse for havregrøt, får du nok flere lesere ved å presentere den ferdige retten enn om du viste bilde av havre. Om resultatet er det mest spennende ved tilbudet, er dette måten å formidle det på.

6. Sammenligning
Av og til kan en få vist klare fordeler ved å sammenligne produkter eller tjenester med konkurrentenes. Det er et besnærende klart og effektivt regigrep, men her gjelder det å trå varsomt. Etter loven er kravet til dokumentasjon strengt, og den man konkurrerer mot, vil sikkert prøve å slå tilbake.

7. Opprinnelse eller råvarer 
Mange føler seg tryggere på mat dyrket i Norge enn mat dyrket på kontinentet. Andre kan se på det som en fordel at kjolen er fra Paris. Da er det mest interessant å fremheve nettopp hvor produktet kommer fra, eller hva det er laget av.

8. Testimonium 
Testimonium står her for vitnesbyrd eller anbefaling, og det virker ofte overbevisende om vi får en anerkjent ekspert til å gå god for våre produkter. Vi ser ofte slike anbefalinger om kjendiser. Men når det er tilfellet, bør det være en god regel om at vedkommende også ved hva han eller hun snakker om.

9. Den aksepterte overdrivelse 
Lyver du så det monner, blir det regnet som god underholdning. Folk aksepterer den grove overdrivelsen og oppfatter den som en morsomhet: "Melange, verdens beste margarin. Smør tykt på du også!"


10. Den informative utviklingen
Dette er gjerne en informativ og omfattende historie som er rik på forklaringer og detaljer, eller en visuell løsning som signaliserer grundighet, saklighet og stor villighet til å brette ut samtlige sider av en sak i form av piler, diagrammer, tabeller og detaljbilder.

11. Anologi 
Dramatiseringsformen består i å låne positive trekk fra noe utenfor selve produktet "hvit som snø, som en gepard eller myk som fløyel."

12. Aktualitet 
Å utnytte nyheter av ymse slag er en velkjent dramatiseringsform. Vi mennesker er på en evig jakt etter noe nytt. Ellers er det ganske vanlig med reklame som lanserer enhver liten produktforbedring som noe radikalt nytt. Men det bidrar antakelig bare til å slite ut begrepet nyhet, og trolig blar leserne raskt videre på leting etter noe mer spennende.



-Ingrid Rolstad

"Det var en gang"

Vi fikk i oppgave å lage en annonse til danseforestillingen, "Det var en gang" som danselinja ved Vinstra videregående skole skal holde på Otta den 23. November.

Det er 1. og 2. klasse som holder denne forestillingen, og den skal være i Otta kulturhus.

Her er sluttresultatet mitt:

September

Vi fikk en oppgave med tema "September" hvor vi skulle tenke på kontrast og harmoni som estetiske prinsipp. Bildene skulle domineres av en eller to fager og skulle baseres på komplementærkonstrast, varm/kald kontrast og/eller arealkontrast. Vi skulle også tenke på formprinsipp som det gylne snitt, symmetrisk balanse/asymmetrisk balanse og linjer og flater.

På bildene jeg har tatt har jeg tenkt spesielt på det gylne snitt, varm/kald kontrast og "vise" hvordan høsten er.
Her er noen av bildene jeg tok:

- Ingrid Rolstad

Bildekomposisjon

I mediatimen fikk vi ett oppdrag som gikk ut på å ta bilder av hva byggklassen på skolen holdt på med. Her skulle vi tenke spesielt på Det gylne snitt, asymmetri og symmetri og linjer og flater.

Hva er en komposisjon?
En komposisjon er ulike elementer satt sammen til en helhet.
Når du fotograferer, må du gjøre en rekke valg før du utform
er et bilde. Du må velge motiv, hvor mange gjenstander eller personer som skal være med, hvor i bildet de skal plasseres, og om vi skal se dem fra lang avstand eller nært hold. Denne utformingen er en del av bildets komposisjon.

Det er lett å finne ut ganske nøyaktig hvor det gylne snittet er i et bilde. I vår kultur har vi fra vår tidligste barndom blitt så vant til ting som har det gylne snitts proporsjoner, at vi har kommet til å se på det som et ideal. Vi er i høy grad kjent med dette formforholdet, som har vært i bruk siden antikken. Opp gjennom tidene har de som skaper bilder, brukt teorien om det gylne snitt for å få dimensjonene harmoniske.

Symmetri er det trygge, regelmessige, normale, naturlige, men også det harmoniske og enkle, det høytidelige, monumentale og verdige eller det stilige og elegante. Den symmetriske formen er enkel og rolig. Ofte forsterkes dette gjennom moderate kontraster både med tanke på former, farger og størrelser. Avstander mellom elementer er gjerne små, og bildets hovedelementer er gjerne omkranset av tomme flater. Man kan si at symmetri er den klassiske formen - i renessansen snakket man om "the soveregin midpoint". Konger og andre viktige personer skulle alltid framstilles midt i bildet.

Asymmetri er alt som ikke er symmetri. Ofte representerer asymmetrien det spennende, det uventede, det dynamiske og utfordrende. Dette igjen forsterkes ofte med sterke kontraster, spesielt flatekontraster. Elementene i en asymmetrisk komposisjon er ikke organisert rundt en midtakse, og trygdepunktet er vanligvis skjøvet til en av sidene av formatet. En asymmetrisk komposisjon er like avhengig av en helhetlig balanse som en symmetrisk, men der den symmetriske balansen nærmest er en matematisk størrelse med like mye på hver side av likhetstegnet, er den asymmetriske balansen i større grad en følelsesmessig balanse. Et viktig prinsipp for asymmetrisk balanse er at enhver bevegelse bør ha en motbevegelse.

Horisontale linjer: gir ro, trygghet, stabilitet, harmoni
Vertikale linjer: styrke, makt, stødighet
Diagonaler: dynamisk, rolig lede blikket
Kurver: dynamisk, rolig lede blikket (enda sterkere)

Flater:
Sirkel - helhet, sammenheng
Trekant - sideflate ned - stabilitet
               vinkel ned   - uro

Her er noen av bildene vi tok:

- Ingrid Rolstad

"Matte"

Vi fikk en oppgave kalt "matte" i en media time. Dette gikk ut på at vi skulle ta fire forskjellige bilder med forskjellige kameravinkler: frosk, fugl og normal. Vi skulle først ta ett bilde hvor vedkommende følte hun behersket matte godt, i froskeperspektiv. Deretter skulle vi ta ett hvor

vedkommende  følte at hun ikke klarte matte, i fugleperspektiv. Så skulle vi ta to bilder, det ene       hvor vedkommende elsket matte i normalperspektiv og ett der vedkommende hatet matte, også i normalperspektiv.

Froskeperspektiv: "jeg behersker matte godt".
Når kameraet står lavere enn personene i fokus, kaller vi det froskeperspektiv. Et slikt perspektiv gjør at menneskene kan se store og dominerende ut. Den som blir vist i forskeperspektiv, har makt. Det kan også virke komisk, fordi kroppens proporsjoner kan bli fordreid.
Undervinkling, får noe til å virke stort og mektig.





Fugleperspektiv: "jeg klarer ikke matte"
Bilder som blir tatt i fugleperspektiv kan få menneskene til å se små og sårbare ut.
Overvinkling, oversiktsbilde, får noe til å virke lite.

Normalperspektiv: "jeg elsker matte"
Når vi bruker normalperspektiv, står kameraet omtrent i øyehøyde (det ser vi på dette bildet her). Det er en objektiv kameravinkel.

Normalperspektiv: "jeg hater mate",














- Ingrid Rolstad

"I kantina"

Vi fikk i oppgave å ta bilder med forskjellig utsnitt i kantina på skolen. Her er bildene vi tok:

 
  Totalbilde - god oversikt. Ser ikke så mye av miljøet rundt personen i bildet.


















Ultratotalt bilde, oversiktsbilde - personen er langt borte, og miljøet rundt trer tydelig fram.

Halvnært bilde - fokus er på personen i bildet. Vi ser lite av miljøet rundt.











 Ultranært bilde - viser en detalj av ansiktet til en person, for eksempel munnen eller øynene. Ultranære bilder blir brukt i spesielle situasjoner.

 Halvtotalt bilde - vi ser ikke hele personen, men vi ser det meste av
kroppen og litt av miljøet rundt personen.

Nærbilde - vi ser ansiktet og en liten del av overkroppen. Ansiktsuttrykket blir tydelig. 

- Ingrid Rolstad

Bildeformat

Dette bildet er lastet opp i en jpg-fil med høy kvalitet.
(35 kB) 

Dette bildet er lastet opp i en jpg-fil med lav kvalitet.
(23 kB) 

Dette bildet er lastet opp i en gif-fil
(30 kB)

Dette bildet er lastet opp i en png-fil.
(62 kB)

Jpg-fil har16 millioner farger og egner seg godt for foto. Jpg har sterk komprimering, men kan ikke animeres og kan ikke bruke gjennomsiktige funksjoner.

Gif-filen har256 farger og egner seg best for grafikk. Gif har en ok komprimering og er mulig å animere. Den kan bruke gjennomsiktige funksjoner.
Png-filen har også 16 millioner farger og egner seg også godt for foto. Png-filen har noe svakere komprimering og kan ikke animeres. Mulig å bruke gjennomsiktige funksjoner.

•  Ingrid

Kommunikasjon

Hva er kommunikasjon?

Begrepet kommunikasjon kommer fra latin og betyr opprinnelig "å gjøre felles". Kommunikasjon betegner også samferdselsmidler men også nettverk som for eksempel post-, tele og datasamband. Det betyr også å meddele eller holde forbindelse med. Kort sagt kan vi si at kommunikasjon er å dele tanker, kunnskaper og følelser.
Kommunikasjon er ikke bare hva vi sier, men også hvordan vi sier det. Det finnes to hovedformer for kommunikasjon: personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. 

Personlig kommunikasjon foregår mellom individer, enten mellom to eller flere i grupper og ved massekommunikasjoner kjennetegnet ved at èn sender formidler samme budskap til mange mottakere til samme tid gjennom et medium, som for eksempel TV, radio, aviser osv.
Mobiltelefonen og weben er noe av det som har vært med på å forandre både massekommunikasjonen og den personlige kommunikasjonen.

Webteknologien har blitt svært populær og vi er alle med på å skape innholdet. Selv om alle kan være med å bidra, kan det diskuteres hvor aktive vi faktisk er på nett. Når det kommer til blogg, er det faktisk bare én av 20 intetnettbrukere som har en egen blogg. Det blir sagt at 90 prosent bare observerer, mens ca. ni prosent bare observerer.

På hvilken måte føler dere at jeg signaliserer meg selv gjennom dette bildet?
'

(Kilde: Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland, Aaberge: Mediamøter 1)
• Ingrid

Velkommen

Velkommen til min blogg!

Denne bloggen blir brukt til å publisere arbeid som blir gjort i mediafaget for 2. klasse på vvs.
Følg med!

    •  Ingrid